I Norskehavet og Barentshavet vokser koraller og svamper som er sårbare for nedslamming fra for eksempel borekaks. Det norske legger derfor stor vekt på kartlegging av slike ressurser før leteboring slik at borested, plassering av boreriggens ankerliner og håndtering av borekaksen kan fører til minimal skade.

Verdens mest omfattende og avanserte overvåkning har ikke påvist effekt på fisk av utslipp av produsert vann, men skadevirkninger kan påvises i laboratorieforsøk. Føre-var-tankegangen og de norske nullutslippskravene tilsier derfor at utslipp av produsert vann bør reduseres så langt som mulig. For Frøy-feltet vil derfor Det norske pumpe det produserte vannet tilbake i reservoaret.

Innsamling av seismikk beslaglegger store arealer i innsamlingsperioden og kan skremme fisk og pattedyr ut av området. Fiskerne melder om at dette har ført til fangsttap. Det norske legger stor vekt på varsling og samarbeid med fiskeriinteressene og på å unngå seismikkinnsamling i tider med stor fiskeri-aktivitet.

Det norske mener at energi-effektivisering og bruk av lav-NOx-turbiner gir de største reduksjoner av utslipp av CO2 og NOx til luft. I tillegg vil alt utstyr på Frøy-plattformen bli drevet av elektriske motorer slik at den kan ta i mot elektrisk kraft fra land eller andre plattformer dersom dette skulle bli økonomisk mulig.